Jotunheimen 23 - 26 juli, 2026

Dag 1: Ankomst Klingenberg Hotel, Årdalstangen
Turen startet med ankomst til Klingenberg Hotel i Årdalstangen, hvor alle ble tatt imot med en enkel velkomsthilsen før kvelden fortsatte med en to retters middag.

Kveite som hovedrett og pavlova til dessert ble en god start på helgen.

Etter middag ble det tid til noe å drikke og gode samtaler, men alle fant senga i god tid til neste dag.

Dag 2: Over Keisarpasset til Skogadalsbøen
Etter frokost og smøring av matpakke bar det av sted med tre biler til Hjelle, hvor vi satte oss over i minibuss for videre transport til Turtagrø Hotel. Derfra startet selve vandringen, mellom 16 og 17 kilometer over fjellet via Keisarpasset og inn til Skogadalsbøen.

Fra Turtagrø gikk turen innover Helgedalen på sti og grusvei, forbi Ekrehytta hvor stien til Fannaråken tar av, vi skulle ikke opp dit denne gangen.

Underveis, når man går i sørøstlig retning innover dalen, har man det mektige Hurrungane massivet på høyre side, og flere store breer kommer til syne i fjellsidene.

Innerst i Helgedalen, på vei mot Keisarpasset, ser man tydelig Styggedalsbreen, som ligger på nordsiden av Skagastøls og Styggedalstindane, og faller ned mot Styggedalen. Det gir en skikkelig følelse av å være i høyfjellet.

Videre bar det opp og gjennom det vakre Keisarpasset, med utsikt mot store fjellformasjoner som Skagastølsryggen, Falketind og Uranostinden.

Siste del av etappen gikk ned Gjertvassdalen, over elven Utla og ned i skogen til den betjente DNT hytta Skogadalsbøen, 833 meter over havet.

Været spilte på lag. Det var meldt regn, men det holdt seg stort sett unna, bortsett fra noen få minutter med lett yr. Overskyet og fin temperatur gjorde dette til en bra gåopplevelsene, og hele turfølget kom i mål.

Skogadalsbøen tok imot oss med sin særegne hyttesjarme. Noen rakk å dusje før andre, og det ble tid til litt avslapping i fellesstua før tre retters middag klokken åtte. En av deltakerne dro til og med fram gitaren.

Etter middag og en lang dag i fjellet ble det en tidlig og velfortjent kveld.

Dag 3: Regntung marsj tilbake til Hjelle

Dag tre sto for tur, og det var ingen liten etappe det heller. Vi skulle starte turen etter frokost og smøring av matpakke. To av damene var tøffe nok til og ta et morgenbad i kulpen bak hytta.

Fra Skogadalsbøen skulle turen gå via Vettismorki, Vettisfossen og ned Utladalen, tilbake til bilene som sto parkert på Hjelle. Dette var en strekning på rundt 19-20 kilometer.

De første kilometerne gikk oppover, og underveis fikk vi en fin utsikt mot Maradalsbreen. Så gikk stien bratt nedover før det flatet litt ut igjen.

Vi gikk litt av strekka langs elva som slynget seg bortover og kom etter hvert til Vettismorki, en selvbetjent DNT-hytte som ligger litt før man kommer til Vettisfossen. Utedoen der kom godt med på turen;)

Videre gikk turen forbi Vettisfossen, Norges høyeste uregulerte foss med et fritt fall på 275 meter.

Derifra gikk det bratt ned til Vetti Gard og videre til Hjelle. Noen fikk litt tid på Vetti gard og fikk kjøpt seg både vaffel og kaffe.

De første tre fire kilometerne fra Skogadalsbøen mot toppen av fjellet gikk fint, men så åpnet himmelen seg, og resten av dagen ble tilbakelagt i jevnt og trutt regnvær. Det var mye opp og ned underveis, og spesielt siste etappe, ned fra toppen av Vettisfossen og til Vetti gard, er svært bratt. Med regnet ble det både vått og glatt, men alle kom seg trygt ned til slutt.

Gruppen ble delt som den som oftest gjør, noen kom tidlig fram mens andre brukte lengre tid, og middagen ble dermed noe forsinket, litt over klokken åtte. Vi fikk servert en deilig 2 retters middag, Grilla flankesteik og sjokoladefondant.

Etter middag ble det tidlig kveld for alle.

Dag 4: Rolig avslutning
Siste dag var det ingen krav til tidlig oppstart. Frokosten var åpen fra kl. 07.30-10, og folk dukket opp i sitt eget tempo før vi til slutt sa ha det bra og reiste hvert til vårt.

Elisabeths Reiseliv takker for turen, og jeg vet jeg ser noen igjen på andre turer.
——
Det ble en liten påminnelse denne helgen om at en slik tur stiller ulike krav til ulik fysisk form. Noen i gruppen var bedre trente fjellfolk enn andre, og noen hadde også litt lettere tursekk enn andre. Men alt i alt hadde vi en fin tur tross regn siste dagen. Men ja, det er en lang og krevende tur, med mye oppover og også bratt nedover. Men er du fjellvant og vant til høydemeter, både opp og ned, er dette en fantastisk tur. Men selvfølgelig, regnet gjorde turen litt mer krevende.

——
Nå som jeg har enda litt mer erfaring fra denne ruten, vurderer jeg å sette opp denne på nytt, kanskje allerede neste år eller året etter, og kanskje med ett par justeringer. Er du nysgjerrig på denne turen? Ta gjerne kontakt.

——

Eller har du lyst til å bli med på andre turer? Ta gjerne en titt på turene jeg har lagt ut her på nettsiden. Eller følg med på sosiale medier, plutselig dukker det opp noe for deg.

https://www.facebook.com/elisabethsreiseliv